Særkullsbarn og samtykke til utsettelse av arveoppgjør (uskifte)

Uskifte og utsettelse av arveoppgjør – enkelt forklart

Uskifte betyr at den lengstlevende i et parforhold overtar verdiene til den som dør først, og at arveoppgjøret til avdøde blir utsatt. I lengste fall utsettes arveoppgjøret helt til etter den lengstlevende dør.

Hvis man har barn fra tidligere forhold, altså særkullsbarn, må disse gi sitt samtykke til en utsettelse av ditt arveoppgjør. Særkullsbarna har rett til å motta sin del av arven umiddelbart, men de kan akseptere å vente. Særkullsbarnas samtykke kan også inneholde vilkår.  Dere kan for eksempel avtale at utsettelsen kun varer noen år, eller frem til bestemte hendelser inntreffer, som at den gjenlevende partneren må flytte til en institusjon eller når vedkommende når en viss alder.  Åpen kommunikasjon er derfor viktig.

Særkullsbarn kan også velge å samtykke til at  arveoppgjøret kun skal utsettes for spesifikke eiendeler, som for eksempel huset. Dette lar den gjenlevende partneren fortsette å bo trygt i hjemmet, mens andre verdier eller eiendeler kan overføres til særkullsbarna umiddelbart.

Denne tilnærmingen tar hensyn til både den gjenlevende partneren og særkullsbarna. Med nøye planlegging og åpen dialog kan familier skape en løsning som tilfredsstiller alle parter og sikrer økonomisk trygghet og klarhet.

Hvorfor er samtykke nødvendig?

Hvis den gjenlevende partneren i et forhold hvor avdøde hadde særkullsbarn ønsker å utsette arveoppgjøret og sitte i uskiftet bo, krever dette samtykke fra særkullsbarna. Dette følger direkte av arveloven. Denne rettigheten er til for å ivareta særkullsbarnas rett på sin arv etter sine foreldre, uten at de skal måtte vente til foreldrenes nye partner dør eller gjennomfører arveoppgjøret av andre grunner. Uten særkullsbarnas samtykke kan altså ikke gjenlevende sitte i uskiftet bo overfor dem.

Betydningen av samtykket

Samtykket fra særkullsbarna er mer enn en juridisk formalitet; det anerkjenner deres rettigheter og behov. Det legger også grunnlaget for dialog om fordeling og forvaltning av arven. Særkullsbarna kan stille betingelser som tidsbegrensninger eller begrensning i omfang, for eksempel at retten til uskifte kun gjelder den felles boligen, mens andre verdier fordeles umiddelbart.

Ved å gi samtykke til uskiftet bo, må særkullsbarna vente på sin arv til den gjenlevende partneren dør, eller av annen grunn gjennomfører arveoppgjøret (også kalt å skifte boet). Dette kan påvirke deres økonomiske situasjon hvis de trenger midlene tidligere. I slike tilfeller bør særkullsbarna vurdere å sette som vilkår for samtykket at arveoppgjøret skal gjennomføres etter et bestemt antall år.

Risikoen for at den gjenlevende partneren bruker opp eller reduserer verdien av boet kan også resultere i at særkullsbarna arver mindre enn forventet.

I tillegg kan utsatt arveoppgjør skape spenninger eller konflikter i familien, spesielt hvis særkullsbarna føler at deres behov og rettigheter ikke blir fullt respektert.

Felles bolig

Det er fullt mulig å begrense retten til uskifte, slik at den gjenlevende partneren kun har rett til å sitte i uskiftet bo med felles bolig med innbo. Dette innebærer at partneren kan beholde boligen dere delte, men ikke får rett til å utsette arveoppgjøret for andre eiendeler eller verdier utenom boligen.

‍

Andre verdier eller eiendeler skal isåfall overføres til avdødes arvinger på alminnelig vis. Dette kan være en god løsning som balanserer behovet for å beskytte den gjenlevende partners boforhold med særkullsbarnas rettigheter til deres del av arven.

Vurdering og dialog

Å samtykke til at den gjenlevende partneren sitter i uskiftet bo krever en nøye vurdering av både umiddelbare og langsiktige behov, samt potensielle risikoer. En åpen dialog er ofte nødvendig for å finne en løsning som alle parter kan være fornøyde med. Ta gjerne kontakt med oss i Justify hvis du har spørsmål om dette.