Når du får plass på sykehjem, må du betale en egenandel basert på din inntekt. Med god planlegging kan du sikre at dine verdier forvaltes slik du ønsker.
Når du får langtidsplass på sykehjem, må du betale en egenandel. Hvor mye du betaler, avhenger av inntekten din. Mange vet ikke at kommunen regner inn mer enn bare pensjon i dette regnestykket.
Kommunen regner med:
Jo høyere samlet inntekt, desto høyere egenbetaling. Formue, som bolig eller sparepenger, teller ikke direkte, men avkastningen gjør det.
Hvis du får sykehjemsplass og boligen står tom, kan det friste å leie den ut. Men det kan øke egenbetalingen.
Eksempel: Leier du ut boligen for 15 000 kroner i måneden, får du 180 000 kroner i året. Hele summen regnes som inntekt og kan gi høyere egenandel.
Salg kan lønne seg: Salgssummen regnes ikke som inntekt, men renter eller annen avkastning av pengene gjør det.
Eksempel: Selger du boligen og setter 1 million i banken med 4 % rente, får du 40 000 kroner i renteinntekt. Bare dette beløpet påvirker egenbetalingen.
Så lenge du kan bestemme selv, kan du selge boligen eller gi noen fullmakt til å gjøre det. Hvis du senere ikke lenger kan gi samtykke (for eksempel ved demens), må du på forhånd ha skrevet en fremtidsfullmakt. Uten det må familien søke om vergemål, og deretter søke om tillatelse til å selge boligen, noe som tar tid og gir færre muligheter.
Kommunen kan kreve 75 % av all inntekt opp til 1G, etter fradrag, og 85 % av all inntekt over 1G (grunnbeløpet (G) per 1. mai 2025 er 130 160 kroner.
Du kan redusere egenbetalingen og sikre verdiene dine ved å:
Det er viktig å gjøre slike valg mens du fortsatt har samtykkekompetanse. Ved kognitiv svikt kan det være for sent, og du risikerer å måtte få verge. Hos Justify kan du lage en fremtidsfullmakt som trer i kraft hvis du blir syk, eller en vedvarende fullmakt som virker med én gang. Du kan også opprette gavebrev for å dokumentere gaver eller forskudd på arv.
En fremtidsfullmakt er det du trenger for å ta egne valg om din fremtid, dersom du ikke lengre kan ta valg selv.
Les mer om fremtidsfullmakt
Hva skjer med viktige dokumenter, digitale verdier og kontoene dine hvis du blir syk eller går bort? Har dine nærmeste tilgang til det de trenger?
Mange foreldre ønsker å overføre bolig eller hytte til barna mens de lever. Det kan være fornuftig, men det krever riktig dokumentasjon og tinglysing for at overføringen skal være gyldig og sikre både giver og mottaker.
Hvis du og partneren din eier boligen sammen, men bare én står som formell eier, kan du stå uten vern. En urådighet kan gi ekstra trygghet uten at det utløser dokumentavgift.
Kjøper du bolig, kjøper deg inn hos samboeren eller skal overføre eiendom, bør du tinglyse endringen. Det gir deg trygghet for at eiendomsretten din faktisk er beskyttet. Tinglysing skjer ved å registrere skjøte hos Kartverket.
Når en person ikke lenger kan ivareta egne interesser, kan ikke familien automatisk ta beslutninger. Uten fremtidsfullmakt må det opprettes vergemål. Da bestemmer Statsforvalteren både rammene og hvem som blir verge.
Arveloven setter rammene for fordeling av arv, men den tar ikke høyde for individuelle ønsker og familiesituasjoner. Derfor har du mulighet til å påvirke fordelingen selv gjennom testament, og sikre at verdiene dine går til dem du ønsker.