Slik kan ektepakt og arv påvirke dine barns fremtid

Mange lager ektepakt for å bestemme hvordan eiendeler og verdier skal fordeles mellom ektefellene. Det kan handle om å sikre en bedrift, ta vare på verdier fra før ekteskapet, eller sørge for en rettferdig deling ved skilsmisse. Men mange er ikke klar over at en ektepakt også påvirker hvordan arven fordeles, særlig hvis man har barn fra tidligere forhold.

Hva er en ektepakt?

En ektepakt er en skriftlig avtale mellom ektefeller som bestemmer hvordan eiendeler og verdier skal behandles ved skilsmisse og død. Det vanligste man avtaler i en ektepakt, er såkalt særeie.

Det som er særeie skal ikke deles med ektefellen, hverken etter skilsmisse eller død. Det motsatte er felleseie, som betyr at alt man har i utgangspunktet skal deles likt etter skilsmisse eller død.

Hvordan påvirker dette arven?

Når en av ektefellene dør, skal det som oftest skje et skifte. Det vil si at verdiene etter den avdøde skal fordeles. Dette gjelder både til den gjenlevende ektefellen og eventuelle arvinger, for eksempel barna. I slike tilfeller skjer det et sammensatt skifte. Først må verdiene deles med ektefellen, deretter skal arveoppgjøret gjennomføres.

Dersom ektefellene har felleseie, vil hele formuen til ekteparet normalt deles i to før den ene halvparten fordeles til avdødes arvinger. Lengstlevende ektefelle beholder den andre halvparten, og arver også en andel i arveoppgjøret. Har dere i stedet avtalt særeie, beholder hver ektefelle sine verdier, også ved død. Det kan sikre til at for eksempel barn fra tidligere forhold arver mer enn de ville gjort uten ektepakt.

Eksempel:

La oss si at ekteparet Anne og Per har en felles formue på 2 millioner kroner. De har to felles barn, og Per har et barn fra tidligere forhold. De har ikke testament.

• Med felleseie: Når Per dør, deles formuen i to, mellom han og Anne. 1 million går dermed til Anne, og 1 million skal fordeles som arv. Barna arver omtrent 660 000 kroner på deling (2/3 av arven), mens Anne arver omtrent 340 000 kroner (1/3 av arven). Totalt sett ender altså barna opp med 660 000 på deling, og Anne med omtrent 1,3 millioner kroner
• Med særeie: Dersom hele formuen på 2 millioner kroner var Per sitt særeie, går alt inn i arveoppgjøret. Barna arver da omtrent 1,3 millioner kroner på deling (2/3 av arven), mens Anne arver omtrent 660 000 kroner (1/3 av arven). Totalt sett ender altså barna opp med 1,3 millioner kroner på deling, og Anne med omtrent 660 000 kroner.

Pliktarv og friarv, hva betyr det?

Barna har krav på det som kalles pliktdelsarv, en del av arven de har rett til etter loven. Dette er i dag 2/3 av arven, begrenset oppad til omtrent 1,8 millioner kroner per barn (2025-tall).

Friarv er den delen av arven man selv kan bestemme over, for eksempel i et testament. En ektepakt i seg selv bestemmer ikke hvem som får arv, men den påvirker hva som faktisk inngår i dødsboet, altså hva som er tilgjengelig å arve.

Når bør man tenke over dette?

• Når dere har barn fra tidligere forhold (særkullsbarn), og ønsker å sikre både barn og ektefelle på en rettferdig måte.
• Når én ektefelle har betydelig høyere formue eller eiendeler, som for eksempel en bedrift eller eiendom.
• Når dere vurderer å opprette ektepakt med særeie, og vil forstå hvordan det påvirker arvefordelingen.

Hva bør dere gjøre?

• Snakk sammen om ønskene dere har, både for hverandre og for barna.
• Vurder å kombinere ektepakt og testament, for å sikre at fordelingen blir slik dere ønsker.
• Søk juridisk veiledning for å få det riktig og slik dere ønsker.

Justify gjør det enkelt

Hos Justify kan dere opprette både ektepakt og testament digitalt, med trygg juridisk veiledning underveis. Vi hjelper dere å forstå hva valgene betyr, slik at dere kan ta gode beslutninger for både hverandre og barna deres.